Det er slutt
Det har gått rykter om at det er slutt her, og det er det... det er derimot mulig å treffe på meg i den virkelige virkeligheten...
så takk
gøy
men jeg kan fortelle om en ting som er stas likevell. bedriften rifft som er bla. min har fått kontoplass i en inkubator som det så fint heter, med andre gründere. jeg gleder meg til å skrive denna smsen:
hei!jeg jobber på kontoret idag, men kan godt være ute til lunsh sammen med deg:)
jeg må snart gå med dressjakke...
Godt nytt år alle sammen!
selv om bloggen skranter og når den ikke skranter er mer og mer ensidig vil jeg benytt sjansen til å komme med gode ønsker for 2007 til de som vil ha! for min del håper jeg året blir fyldt med sannhet og vakre tilfeldigheter... som en kan bruke tid til å tenke på hvor vakre og hvor tilfeldige egentlig er...
Et anna ønske er mye kaffe-latte-besøk i arendalsgata 12a.Jeg har fått utstyr til å gjennomføre hele kaffi prosessen fra kverning av bønner til skum på toppen. Målet er å få tilbake litt av den kaffimekkestatusen jeg hadde da jeg gikk på Kvitsund...
ser man mest fram eller mest tilbake når et nytt år kommer? tanker vi har om det som ligger forran bygges kanskje delvis opp av minner fra fortida satt sammen på nye måter(delvist bevist ved kaffitanker over).
i så fall håper jeg at det nye året blir fyldt av passe mye nytt og passe mye gammelt....
rart
Det er så rart at tida går alt for fort og alt for sakte på samme tid, når en jobber for og bli ferdig med en innlevering...
Innafor og uttafor
når en sitter og skriver en kunstfilosofisk avhandling om hvorfor en har gjort som en har gjort kan det lett bli rimelig svulstig. Og en kan finne mange gode og fintfølende grunner for valg en har tatt underveis... men da jeg kom hjem etter å ha levert oppgaven at inspirasjonskilder ikke alltid er så fanzy...
lag på lag
innafor og uttafor er kort sagt et visuellt livstolkningsprosjekt. Et naivt ønske om at verden skal henge sammen. En tanke om at den bare må det, ellers blir jeg ikke med på det. som etterhvert utvikla seg til å bli et heavy spørsmål med et naivt å et ikke så naivt svar...
store ting skjer!
en blasfemisk drøm
okei Gudmund her kommer det en historie fra det siste døgnet. i går var jeg i kirka, fint var det. dit må jeg bare. igår tror jeg det som gjorde mest inntrykk på meg var kunstutstillinga under kirkekaffien som fler og fler fikk ta del i, på ryggen til min fine venn kristine. for ho hadde jammen fått, eller kanskje snarere invistert i en tatovering. 
svært fin selv om jeg har lært at skorpa må forsvinne og greier før den kommer helt til sin rett.
detta må ha gått svært inn på meg. for i natt drømte jeg at kristine hadde fått en mal på denne tattisen med seg hjem. og så ville ho at jeg og skulle få den. jeg ble litt gira og sa ja takk. kristine kræsja denna malen på låret min og så hadde jeg plutselig en tattis jeg og. da kjente jeg i magen at jeg bare hadde sagt ja for gøy og ikke fordi jeg hadde tenkt det gjennom. følelsen ble bare enda værre da jeg forsto at kristine hadde plasert den sånn at hode til Jesus ble gjemt under bikinibuksa høyt oppe på forsiden av skinka. det ble nærmest blasfemisk for meg. det siste jeg husker er at jeg bare tenkte at dette er jeg helt nødt til å takle.
det er kanskje noe av det mest fasinerende med tatovering tror jeg at det er en av de valga en bare ikke kan angre. (før var det i alle fall sånn, vet det går ann og få det fjerna nå, men mye pine..) en kan liksom alltid ombestemme seg, synes det på en måte er litt trist jeg, selv om det i mange tilfeller er veldig bra...
fine sagene
tror det er noe som heter at det ordener seg for snille jenter.
Gunnhild og jeg har i alle fall fått leie en bra leilighet i arendalsgata på sagene fra midten av august!
det er svært mange parker der, og så er det bingoog utrolig nok ikke deli...
et telt på jorden
jeg har lagd meg et eget rom i verkstedet på skolen, et telt som jeg liker og kalle det. og her har jeg mer el mindre bygget og bodd de siste ukene. det er herlig og det er grisete, men nå er det over for denne gang. nå sitter jeg bak dataen og skal redgjøre for om den rundt 60år gamle og i sin tid provokative kunstformen; abstrakt ekspresjonimse fortsatt er relevant. trodde det bare skulle bli og synse litt de siste dagene,og litt synsing står jo jeg som kjent ikke i veien for. istenden ser det ut til og bli en uke med akademisk virksomhet. og jeg som har valgt problemstillinga mi helt selv.
de siste månedene har jeg begynt å tenke på noe som skremmer meg litt. den eneste måten jeg kan få så mye plass til og male på som jeg vil er og overta gården hjemme i Våle. mån tro om det går ann og lage en galssveranda på den gamle verandaen der....om jeg bodde i våle ville jeg i alle fall bli dreven på og kjøre bil.
i så fall kan det virke som om marlig har begynt og bety litt vel mye for meg her. det gjør meg egentlig litt glad. selv om jeg ikke behøver og gjøre alvor av den våletanken.. er jo sist i odelsrekka til og med..
miste/male
dagane går mye med til og male og å sprute.
små steder på et stort bilde, som kanskje er ferdig, kanskje ikke.
takk ska dykk ha
levd liv
aldri har jeg fått en så varm velkomst etter påska, denna lappen lå på den fint oppredde senga mi da jeg kom til oslo etter å ha vært på hytta med mamma og pappa i 4dager...
er den feilplasert, eller vel fortjent eller....??(umulig å lese?)la det være en konkurranse...
så etter en natt søvn skulle jeg sykle på den fin fine sykkelen som jeg har arva etter mormor som jeg nesten har arva alt jeg er fornøyd me å ha rava av. helrig å se at kurven frampå har stått den lengste vinteren på mange år over. sola skinte ekstra sterkt da jeg sykla de 5min ned til skolen. anna kristine tror jeg er en av de som kan forstå hvor herlig det var.
en liten skygge kom over det hele da jeg satt i klasserommet og tok opp sekken da der var en noe udefinerbar hvit masse på den ene stroppen. i ettertid annslår jeg at må ha vært snerken på bladets nedbrytingsprosess hakket før det har nådd tilstanden jord, i sykkelkurven. om konsistensen var ille var lukta enda værre. det kan lignes med en mer velkjent drit under skoen opplevelse. eller en litt mer personlig erfaring jeg hadde på barneskolen. da jeg prøvde å frakte rompetroll i en isboks i skolesekken så jeg kunne dra rett til froskedammen etter skolen. men endte opp med en froskedam på et tidlig stadium på ryggen og i sekken.
da jeg kom ut for å låse opp sykkelen og dra hjem så jeg at sykkel, hus og skapnøkkelen min hadde hengt i låsen på sykkelen hele dagen.
da jeg ikvel skulle steke vaffler til noen folk lukta det litt svidd under oppvarmingen av jernet. og jammen lå der ikke en vaffel fra sist. stekt på ny. uvisst hvem som hadde folk på vaffler sist her. uvisst hvem som kommer på vaffler hit neste gang. det hører til i historien at vi har to vaffeljern.
det største (vet jeg har et innlegg som heter det store fra før..)
Hva er påske? det STØRSTE! det vet jeg. nå er påsken over straks. leste et sted en gang at en skulle sende julekort på sommeren med teksten, påsken gjelder hele året! fin tanke.
Daimen Hirst vil si noe om vitenskap, kunst og tro. denne skulpturen som var avbilda på forsiden av Vårt Land i påska heter "the sacred heart". dette kan tolkes mange veier. det kan man med postmoderne kunst og det er lov. (prøver og slå meg til ro med at noen en gang kan gjøre det samme med meg.. i dette bildet prøver siri og si noe om hesten som sentrum i tilværelsen f.eks.)
mine tanker er delt. jeg tenker at Gud på korstet tok et oppgjør med all verdens ondskap. At han bar all verdens smerte og ondskap. også den delen jeg har lagt til i den potten. det er svært, det er det største.
jeg er ofte så skuffa over at denna verden her er så langt fra himmelen som den er. mamma orker svært små doser av dagsrevyen, nevner til pappa hver dag at det burde holde med en sending per dag. det er jo bare elendighet der. det går ann og le av, det går ann og forstå.
under pietismen (noen steder) var det så mye snakk om Guds harme over synden og Guds renhet at folk nærmest ble skremt enten til å tro eller skremt vekk. det må ha gjort det vanskelig å hvile hos Gud og i hans nåde. det har etter det vært tider med lite snakk om Guds harme har jeg hatt inntrykk av. jeg tror vi trenger vite at Gud er tvers igjennom harm ovenfor ondskapen i vår verden, jeg trenger å vite det. fordi han elsker oss 100% hvordan kunne han da tåle den urett vi gjør mot hverandre og oss selv. og selv om ikke alt blir fiksa opp nå, er det en plan om at alt skal bli nytt, reint og vakkert en dag!
tror det ofte funker sånn at når vi tar oppgjør med ting i vår kristne tradisjon kaster vi bort noe fint på samme tid som vi kaster noe urett, vår forståelse vil alltid være delt for vi klarer ikke få med oss hele bildet. likevel vil jeg ikke slutte prøve og få mest mulig ut av det bildet.
det hadde vært stille her lenge, nå skjedde det mye. det bruker ofte skje dagene før jeg drar til byen igjen, for jo jeg har sosiale abstinenser..
vil forretsen noen være med til stavanger i sommer på utstilling med han fyren Hirst? det er svært spesiellt at han har en hel utstilling i Norge og det som det første stedet i Europa. det er han som har den døde kua som er delt i to på Astrup Fernly museet i Oslo
sosialt samvær/salg
gunnhild å jeg var og så på en herlig fin leilighet på tirsdag. og megleren var så imøtekommende at man skulle tro han fikk betalt for det...så oss dypt inn i øya, slo gjerne av en spøk, bydde på seg selv. skulle tro han var like interisert i oss som vi var i leiligheten. hadde reint sommerfugler i magen den kvelden jeg, ville tilbake... men tror du ikke når gunn ringte og sa at hun hadde bestemt seg for ikke å legge inn noe bud sa han bare noe som -det er greit,hade... kanskje han hadde telefonskrekk, kanskje han var redd for å binde seg, vet ikke.
som jeg har vært inne på har vi jo, rettelse hadde!! et ledig rom i leiligheten vår i mai og juni. da var det min tur til og holde visning på torsdag. om sant skal sies var jeg egentlig litt sliten trist og lei halvtimen før de to som skulle se på rommet kom. men det ble sånn en trivelig sammenkomst og når vi hadde sett over hele leiligheten satt vi oss ende ned i sofaen og skravla til jeg innså at vi måtte slutte av for jeg skulle snart ta bussen hjem t våle. jeg gikk radig ned til bussen glad til sinns!! ho ene tok rommet , hos ho andre fikk jeg bare telefonsvarer og det var egentlig veldig greit, det var jo ikke akuratt et gledens budskap...
hvorfor ikke lage tullevisning om en er litt ensom og lei en kveld?
kan jeg få spørre om noe?
det fine er at jeg får se så mye fint og tenke på hva jeg vil. som idag: www.gallerisemmingsen.no
svært fin utstilling med ei dame som heter hanne-may scheen. det er på frogner ,løp og se!! det er gratis til og med.det var dagens oppfordring.
jeg tror endel mennesker føler i bilder på en måte. i former og farger. bare le hvis du vil. ofte når jeg har sett bilder av jackson pollock ( se: innlegget glad i paris) har jeg kunnet tenke at det er jo sånn det ser ut inni meg når jeg er glad, når jeg opplever fine ting rett etter noe trist osv.
det jeg lurer på, dagens utfording er: hvordan form og farge forbinder du med stress? tro? kjærlighet? (det er muligheter for at det også kan være andre ting enn et rødt hjerte.. )
